Historien til Bø Studentmedia starta en mørk vinterkveld like etter nyttår 2010. Kanskje var det boblevannet fra rakettoppskytinga som fremdeles satt i hodet, kanskje var det ønsket om å utsette lesing av faglitteratur bare en liten stund til, men det hendte seg ihvertfall slik at en sliten radioredaktør og en frustrert fotogruppeleder (Fotogruppa besto da av en person, lederen innkludert) kom i snakk om fremtida til Bøstudentenes kritiske og dokumenterende presser.
Slitne og frustrerte? Ja, du leste rett. Fotosjefen var alenegruppe, og slet med å finne folk til kanskje den diggeste jobben på hele Kroa: Ta bilder av glade medstudenter og fete artister for å holde liv i Kroas populære galleri. Radioredaktøren på sin side hadde et styre bestående av en sykemeldt webredaktør, et par musikknerder som strengt tatt hadde altfor mange verv som det var, og en herlig entusiast som dessverre satt på flyet til mellom-amerika på tidspunktet dette frustrerte møtet foregikk. I det hele tatt var enigheten udelt om at det berømte noe måtte gjøres for at ikke både radioen og fotogruppa skulle lide samme skjebne som studentavisa BøSS hadde gjort et år tidligere: Drukne i dagens myldrende tilbud av TV-programmer, Playstation-spill, kaffelatte og øl.
Det ene ledet til det andre, og den slitne radioredaktøren og den frustrerte fotolederen avtalte å holde et offisielt og særdeles formelt møte et par dager senere. Dette møtet skulle bli forholdsvis langvarig, og få et utkomme som skulle gi stormende jubel fra alle kanter.
Etter tre kvarter med dypt rynkete øyenbryn og mumlende strategiplanlegging (eller intens skravling, latter og idémyldring, som det også heter) lå forslaget klart: Samarbeid! I disse tverrfaglige og teamarbeidende tider var det nesten så det var overraskende at ingen hadde tenkt på det før. Hvorfor ha tre økonomiansvarlige når man kunne ha en? Hvorfor ikke organisere felles PR? Og hvorfor kunne ikke alle tre lederne støtte hverandre når det butta imot, i SAMME STYRE?
For ikke å glemme muligheten til å bygge et stort og deilig mediamiljø hvor utegående radioreportere og innbitte konsertfotografer kunne komme opp med fryktelig underholdende avisinnslag.
En mail til nærmeste overordnede, som videresendte til resten av styret, og vips var fotolederen og radioredaktøren overlessa av ros for forslaget. Bø Studentmedia var født!
